Et nyt danmarkskort på nettet gør det muligt at høre lydprøver på gamle, danske dialekter. Det sker samtidig med, at det diskuteres, om DR skal indføre flere lokale dialekter.
Hvordan taler man i Skæve, Højer, Elling og Ibsker?
Ja det kan man rent faktisk nu høre på et nyt interaktivt dialektkort på nettet, der holder liv i de danske dialekter.
Bag sitet står forskere fra Københavns Universitet, der har indsamlet diverse lydprøver. Blandt andet kan man komme på en dialektrejse til Vendsyssel anno 1971. Det er også muligt at høre en vestjyde årgang 1909.
Det nye dialektkort kommer samtidig med, at sprogeksperter mener, at DR burde tale flere dialekter i radio og tv.
Spørgsmålet er dog, hvor mange der rent faktisk ville forstå, hvad der blev sagt. I hvert fald hvis DR begyndte at tale som Meddeleren fra Nees i Midtvestjylland (født i 1909), der her fortæller om tærskning. (linje for linje er sætningerne oversat til rigsdansk)
1 de fo:regik mæ plæj'l – nå'r vi hø:st … de wa jo mæ hjølli
1 Det foregik med plejl. Når vi høstede, det var jo med høle.
2 – å no blöw æ row, de blöw al'ti föst mo' å de blöw
2 Og nu blev rugen, det blev altid først moden, og det blev
3 föst høst å så bonjen åp å såt i rå: – å så nå'r æ hawwer
3 først høstet og så bundet op og sat i rade. Og så når havren
4 de sku hø:st[es] – de war i æ ræg'gel me:r kårt ij' [e] – å
4 det skulle høstes – det var i reglen mere kort i det – og
5 de sku væ tö'r – a ka håwwsk fa:r han … nå'r han
5 det skulle være tørt. Jeg kan huske, far han … når han
6 sku kø:r e enj' så tuk han en stro' imællj æ næjjl å
6 skulle køre det ind, så tog han et strå imellem neglene (1) og
7 så trak æ næjjl ukke – å hwis så de wa de mennjste saft
7 så trak neglene ud … og hvis der så var det mindste saft
8 o' så war e æ' gow'we nåk te å kør enj' – å nå'r … æ
8 på, så var det ikke godt nok til at køre ind. Og når havre-
9 hawwerne:g di ha staj'jen … di wa bonjen å di ha staj'jen
9 negene de havde stået … de var bundet og de havde stået
10 å wa tar enj' så wa di jo faktis lø:s – å så kan a
10 og var tørret ind, så var de jo faktisk løse. Og så kan jeg
11 håww fa:r han lawwe nowwer … nowwer bo'nj a row –
11 huske, far han lavet nogle bånd af rughalm.
12 hal'm – å så enjen æ hawwer sku kørres enj' så la: han
12 Og så inden havren skulle køres ind, så lagde han
13 tow' ne:g i så'n bo'nj å så banj dæmm fast sam'mel får a
13 to neg i sådan et bånd og så bandt dem fast sammen, for at
14 de sku æ't blyw lø's alfå möj' – å dæmm kåljt han
14 det ikke skulle blive løs alt for meget (2). Og dem kaldte han
15 twellenger – men de wa jo åsse ganske natuw'rle – de
15 tvillinger. Men det var jo også ganske naturligt: det
16 wa jo tow' .. – mæn e så nå'r di blöw tosken mæ plæj'l,
16 var jo to … Men æh, så når de blev tærsket med plejl,
17 så tu han jo de åp å så lå ukke i æ low' å så
17 så tog han jo det (3) op og så lagde ud i loen, og så
18 tosk han e jo o dæn jænn sijj föst å så væ:nj e
18 tærskede han det jo på den ene side først og så vendte det
19 å så tosk o dæn anjen sijj – å så røst han e …
19 og så tærskede på den anden side. Og så rystede han det …
20 æ hal'm å' … fræ' æ kokwer å så banj e i no stowwer
20 halmen af … fra kornet og så bandt det i nogle store
21 knep'per – dæmm kåljt di bröjj
21 knipper. Dem kaldte de brodder.
Lyt med her på næsten 40 dialekter.
1 Kommentar
Du skal være logget ind med dit DJ-login for at kunne kommentere på artiklen.
Mit bidrag til dialektdebatten kan høres på ovenstående hjemmeside.
Mvh. Jens Jørn Lauridsen